Biopatiens historie

Biopatiens historie

Biopati kommer fra det greske ordet BIOS = liv og PATOS = følelse, lidelse, sykdom.

Biopatien ble grunnlagt i 1980 av den danske behandleren og forfatteren Kurt Nielsen. Den første bipatskolen ble grunnlagt i København i 1981.

Fra den gang har biopatien spredt seg videre til resten av Skandinavia, Spania og England.

 

Biopati er en helhetlig analyse og terapi-form som kombinerer amerikansk biologisk medisin, tysk immun og symbioseterapi og skandinavisk naturmedisin med sterke innslag fra Østen.

 

Grunnleggerens definisjon:

"Menneskets allmenntilstand sees i biopatien som en naturlig konsekvens av dets samspill med miljøet, forholdet til andre mennesker og livet rundt seg, til seg selv og til selve tilværelsen.

Det vi normalt kaller sykdom er ett biprodukt av ett mer omfattende degenerasjonsprosess, og denne degenerasjonen er en konsekvens av vår samlede livssituasjon.

Helbredelse krever derfor en regenerasjon (gjenoppbygging) av organismen i sin helhet.

Helbredelse krever reelle forandringer i ett menneskes liv, psykisk så vel som ernæringsmessig og fysisk"

 

Når er biopati noe for deg?

Det foregår tusenvis av biokjemiske prosesser i kroppen som reguleres og integreres i en koordinert helhet av nerve-, hormon-, og immunsystemet. Saltkonsentrasjonen, temperatur, væskebalanse, oksygenkonsentrasjon, næringsstoffer, avfallsstoffer osv reguleres hele tiden og holdes innenfor snevre grenser. Det indre miljøet opprettholdes derfor nogen lunde stabilt på tross av skiftende ytre omstendigheter. Forutsetningen for indre balanse er homøostasen. Denne homøostasen kan forstyrres av antihomeostatiske faktorer (AFH).

 

AFH kan være:

  • Konstitusjonelle faktorer som nedarvede gener
  • Morens tilstand under svangerskap og medfødte belastninger
  • Psykososialt stress
  • Kjemiske faktorer - mangel på vitaminer, mineraler, essensielle fettsyrer, proteiner, enzymer og mer. Påvirkning fra forurensede stoffer, kjemikalier og tungmetaller
  • Fysiske faktorer som manglende mosjon, sol, frisk luft og nok søvn
  • Geopatisk stress

 

Kroppen vil forsøke å tilpasse seg og regulere seg selv til likevektstilstand, ut i fra de AFH vi blir utsatt for. Denne tilstanden kalles adaptasjonsfasen og utløser alltid en rekke fysiologiske reaksjoner som kalles stress-syndromet. Avhengig av varighet og styrke kan dette stress-syndromet være alvorlig eller overfladisk, langvarig eller kortvarig. Felles faktor er at stress-syndromet alltid er involvert i ethvert sykdomsforløp, uansett årsak og sykdoms art, fysisk eller psykisk.

Dette utnyttes i biopatien som grunnprogrammer, som avlaster organismen, og gir energi til å begynne på en regenerasjon.

 

De biopatiske fasene

Adaptasjonsfaser: graden av tilpasning til endret livsvilkår. Viser seg som ubalanse/sykdom.

 

FASE 1 - Regulering.

Kroppen er i balanse. Personen er frisk, og kroppen klarer selv å kompensere for de påkjenninger som kan få den ut av likevekt.

 

FASE 2 - Dysfunksjon.

Kroppen har mindre ubalanser, og søker likevekt ved å prioritere avgiftende organfunksjoner, og nedprioritere andre funksjoner. Kjennetegnet på at denne fasen kan være lettere og forbigående hudutslett, hodepine, dårlig fordøyelse, tretthet, muskelspenninger m.m.

 

FASE 3 - Akutt infeksjon: Akutt dysbiose.

Hvis sykdomsfremkallende mikrober som virus, bakterier og sopp kommer innenfor kroppens naturlige barrierer - hud og slimhinner - setter det indre immunsystem i verk en mengde prosesser for å bekjempe disse. Viser seg som f.eks forkjølelse, influensa, mavekatarr, blærekatarr m.m. Altså infeksjoner på slimhinnene i en av kroppens åpninger.

 

FASE 4 - Kronisk dysbiose.

HVis belastningen som skjer i fase 3 er for sterk for kroppens immunsystem, eller at kroppens selvregulasjon undertrykkes, oppretter kroppen reserveløsninger: Det skapes et indre infeksjonsfokus. Det betyr at området som er infisert innkapsles og immunforsvaret holder dette avstengt fra spredning. Immunkapasiteten er nå lavere enn belastningen. Resultatet er kroniske infeksjoner (dysbioser) og kan vise seg som økt tretthet, belastede avgiftningsorganer, nedsatt vitalitet og økt mottakelighet for andre typer infeksjoner.

 

FASE 5 - Allergi.

Gjennom lengre tids press på immunsystemet og på slimhinnene, vil kroppen kunne reagerer med såkalt allergireaksjon. Dette beskrives i biopatien som en akutt respons på at stoffer kommer gjennom slimhinnene og inn i blodbanen. Her utløses en kraftig respons fra immunsystemet. Dette fordi kroppens interne forsvar nå er angrepet. Dette viser seg som en allergisk reaksjon.

 

FASE 6 - Depotdannelse.

Fasen hvor kroppens utrenskingskapasitet er lavere enn regulasjonskapasiteten. Det vil si at man ikke lenger er i stand til å fjerne de avfallsstoffer som skal ut. Kroppen lagrer da avfallet i bindevev, ledd m.m. Kan vise seg som åreforkalkninger, blodpropp, åreknuter, gikt og andre leddsykdommer, nedsunkne organer, prolaps, forstørrelse av organer og utposninger på tarmen m.m.

 

FASE 7 - Intracellulær dysbiose.

Når vev og vevsvæske over tid blir belastet, kan den siste skansen brytes, og vi får en dysbiose inne i selve cellen. Cellestoffskiftet bryter sammen, og cellen begynner å oppføre seg annerledes. Altså anormale cellefunksjoner. I denne fasen oppstår sykdommer hvor cellene oppfører seg unormalt. Skolemedisinske diagnoser kan være f.eks. kreft, MS, AIDS m.m.

 

Fokus som årsak til videre sykdomsutvikling. Se fase 4. Behandlingen av dette er avgjørende for et vellykket resultat. Uten lokalisering og fjerning av infeksjonsfokuset vil ikke egentlig helbred kunne skje.

En biopatisk behandling har som mål og bringe kroppen tilbake til sunnhet og homøostase i ett motsatt faseforløp. Dette gjøres ved å øke regulasjonskapasiteten og minske belastningsmengden

 

Copyright © Lene Glasø